Helle venter...
Det er rett og slett ikke alltid at alt går etter planen. Spesielt når man er på eventyr har ting det med å endre seg som det selv vil, ikke som jeg vil.
Fredag formiddag tok jeg turen fra hotellet mitt i Nice til havna for å ta ei ferje over til Bastia/Korsika. Det første jeg så dag jeg kom dit var at ferje var en time forsinka. Jaja, tenkte jeg og satte meg ned i sola, spiste litt sjokolade og nøt livet. Mne etter ei stund kom beskjeden om at vi slett ikke kom til å kunne ta den ferja i det hele tatt. Det blåste såpass mye at
...og venter...
ferja ikke kom til å klare å legge til i Nice. Vi måtte ta buss til Savona i Italia og ta ferje derifra. Ok, tenkte vi og satte oss til å vente igjen.
Etter enda ei god stund kom en ny beskjed. Vi kunne ikke dra til Italia allikevel. Bussen kom imidlertid snart og den skulle ta oss med til Toulon. Denne løsningen betydde imidlertid at vi måtte bruke natta på turen. Etter enda mer venting kom endelig transporten vår og vi kunne dra. I Tolulo ble vi skyfla inn på terminalen og måtte sitte der å vente. Ferja skulle egentlig gå klokka 21, men vinden skapte forsinkelser også her. 23.10 fikk vi beskjed om at vi kunne gå ombord.
...ooooog venter....
Det skal også sies at på denne turen traff jeg en kar som hadde hatt en enda mer kaotisk tur enn meg. Han var fransk men bor i England. Han skulle til Korsika for å besøke en venn og skulle egentlig tatt ferja fra Toulon på torsdag, men på grunn av en feil med et tg han skulle ta hadde han ikke rukket det. Derfor dro han til Nive for å ta ferja derifra fredag formiddag. Nå vet vi jo hvordan det gikk og der satt han – tilbake i Toulon og håpte at ting ville ordne seg nå.
Som trøst for all ventinga fikk vi en gratis lugar, så jeg fikk i alle fall sovet litt, men alle osm kjenner meg vet at bølger ikke er min sterkeste side, så natta ble noe
...og må bare finne veien til hotellet. TAXIIIIIIII....
preget av sjøsyke også (men jeg spydde ikke altså!!!).
Da morgenen kom nærmet vi oss endelig og etter en typisk fransk frokost med pain au chocolat og loff med syltetøy på, kunne jeg endelig gå i land i Bastia. Bare ca 15 timer seinere enn det var ment at jeg skulle gjøre det. I det minste bor jeg på et fantastisk hotell med kort veg til stranda. Dette kan fort bli bra det!
Men først: En bitteliten lur!!
